Intervju med Kroken

En grå vinterdag møter jeg Anne Line Tufteland Kroken. Hun ser sliten ut, og fargen på huden hennes er skremmende lik snøen utenfor. Vinden uler. Hun sitter i en grønn stol på rom 322 på Finnjordbotn Vidaregående Skole - det skulle vært en "stressless" og det skulle vært på et hotell på Ibiza!

Hun forteller meg om den lange ferden fra Bergen til Finnfjordbotn mens hun tygger på skrået. "Det var en kamp!", kommer det hurtigt. "Jeg reiste med fire andre jenter på samme alder". "Sikkert helt greie jenter, men litt for femi etter min smak", sukker hun. "Anna Katharina irriterer meg, alt, og da mener jeg ALT, skal være rosa". Hun bøyer hodet framover, før hun slenger det bakover mens hun sier "og Kari!". Jeg registrer at volumet på stemmen hennes har nådd toppen. "Kari - en hakkemaskin! Det går ikke an å si én ting, uten å trykke på hakkeknappen. Hun lever i en dans på roser, og møter hun en tistel...som meg...," sier Kroken og ser ned, "Må hun, bare må hun gi beskjed". Kroken bøyer hodet nok en gang framover og før hun så slenger det bakover igjen. Jeg tenker "For ei dame!", mens et bilde av en grå mus flimrer opp forran øynene mine. "Jeg er forresten i godt humør i dag", sier hun ut av sammenheng. "Eli Beate er Ok igrunn, utenom når hun "kvakker" i et kjør om den nye interressen hennes - overgangen fra froskeegg til rumpetroll til frosker. Jeg husker det enda, frasen hun klarte å lire av seg ti ganger tirsdag 3. januar - "Hvorfor heter det ikke frosketroll?", sånt setter spor!" Jeg kjenner med ett litt skrå i ansiktet, "Du spyttet når du sa det!", ler jeg beskjedent. "Javel", sier Kroken, kald som ett egg.
"Og Marte... geologi, geologi, geologi", hvisker Kroken, uten å mukke, mens hun bøyer hodet framover, før hun en tredje gang slenger det bakover. "Jeg prøvde flere ganger å sette i gang en ordentlig samtale med henne, Har du hatt en fin jul Marte?, spurte jeg mange ganger "Ja", svarte hun, "Men jordens overflate binder sammen...bla bla ukebla..." Hva spiser dere fjerde juledag?", spurte jeg for å variere litt, men til ingen nytte. "Pølse, men på fjerde juledag er jordens overflate...bla bla ukebla..." Etter vi hadde vært i sammen i fire timer klarte jeg ikke å holde den store munnen min lukket", sier Kroken med middels volum på stemmen, mens hun åpner kjefen og setter inn en colaflaske (på høykant) og begynner å synge på "Alle Fugler", og ber meg gjette hvilken sang det er. Det er da ingen sak for en journalist som meg, hørt den før. "Ut på ettermiddagen brøt jeg ut: Er alt bare geologi for deg Marte?", sier Kroken, mens hun skyver daiene fram som en stolt hane. "Geologi er faktisk et samlebegrep som omfatter mange spesialfelt som for eksempel petroleumsgeologi, strukturgeologi, kvartærgeologi, mineralogi, hydrogeologi,paleontologi og geomorfologi. Listen er lang og dette er bare noen få eksempler. Og begrepet geologi stammer forresten fra de greske ordene "ge" som betyr jord, og "logi" som betyr lære..., så nei!", miner Marte med en overlegen furte. "Da falt brikkene en smule på plass, men dog, geologi Marte kan ete drit", skriker Kroken mens hun atter en gang bøyer hodet framover, før hun slenger det brutalt bakover igjen. Selv slenger jeg meg på bølgen for å ikke virke uhøflig, det hele ender med at vi stanger, og toner ut med en giss moll, skremmende, men dog, vakkert! "Skulle gjerne hørt mer om gårsdagen Anne Line", sier jeg mens jeg skuler bort på klokken på veggen. "Klokken er fem på åtte, og som alle vet, åtte er kveldsmat!". "Men klokken er jo bare ti over halv åtte!", sier Kroken med et nedvergende smil. "Urinveisinfeksjon", forklarer jeg høylydt. "Skjønner", himler Kroken, "det forklarer saken".