Har du noen gang følt all din røst brøle inni hodet ditt, på en slik måte at du måtte knipe kraftig igjen for ikke å eksplodere? ja, det er det jeg mener. Når volumet er på "meget høyt", og du føler at det ikke er mulig å holde seg fast. Du tenker kanskje "Hvor i huleste kan jeg finne et håndtak eller et gelender nå?" Men det går ikke, neida - her er det ingen hjelpemidler tilatt. Og lar du udyret slippe løs, da sitter du jammen ikke igjen med mye. Slik føler jeg det i dette sekund. Og i stedet får jeg bare lage meg en fiktiv situasjon. Og på en måte er jeg egentlig ganske glad for at brølet bare er fiktivt.. for hvis ikke tror jeg faktisk kanskje, ja, nå er jeg jammen ærlig her, at jeg ville være stemmeløs.. i minst en dag..
Noen ganger skjer det på bussen.. For eksempel hvis det er veldig varmt, svetten renner, bagasjen på din rygg er tung, dialekten til sidemannen irriterer, bussen kjører dårlig.. gjerne hakkete, mannen bak deg smatter med hubba bubbaen, det er billett kontroll - gjerne sivil, ja, you name it..i alle fall da, da frister det ofte med et godt gammeldags brøl... og hadde det ikke vært for normen som sier: du skal ikke brøle på en buss, så hadde jeg kanskje gjort det.. men i stedet velger man, i alle fall jeg, å gjøre det fiktivt..
1 Pølser(les:kommentarer):
Kjære deg, jeg skjønner så altfor godt hva du mener. Og hvor godt hadde det ikke kjentes om man til denne damen med den irriterende dialekten som snakker alt for høyt, eller til den stinkende mannen som har med seg en ekkel hund inn på trikken og setter seg alt for langt opp i deg, av og til bare kunne brøle ut: DU IRRITERER!!!
Legg inn en kommentar
<< Home