vel, kanskje
når jeg tenker på skogen så tenker jeg natur. jeg tenker vår. jeg tenker på en fugl som ligger inni et bjørnehi. jeg tenker på en rev som sier hei til ugla, hvordan uler du i dag. jeg tenker på et tre som sier nei til vedhuggeren og at vedhuggeren sier: greit tre, jeg skal ikke hugge deg ned, FOR JEG HAR RESPEKT FOR DEG OG DIN BAGGASJE. dette tar oss selvsagt med til spørsmålet: aksept, hva ellers? men det er ikke selvmotsigende lenger. her er det snakk om å utfordre naturen til ha respekt for den enkeltes baggasje... men blomster har ikke baggasje tenker du sikkert nå...JO DEN HAR DET. hvis du var en brennenesle, hva ville du følt hvis et menneske som gikk og koste(misforstå meg rett) med et ovnsrør(en hund) ropte ut når han så deg: uffda, vi må se å få fjernet deg, tenk om noen skulle være ani deg...det ville vært en ulykke..de ville grått av smerte. hva gjør dette med en brennenesles selvbilde? hvordan i all verden kan en brennenesle klare å være imøtekommende neste gang hun ser seg i speilet da?? tygg litt på den og aldri kjøp blomster som er satt inn i en potte vekk fra vennene sine i naturen..la eika være en venn..han ser at du faleeer men du vil reise deg igjen..
5 Pølser(les:kommentarer):
herlighet!! for en setningsstrøm og assosiasjoner! det er mye rart som foregår inn i hodet til æli forstår jeg. men samtidig. godt poeng det der med brenneslen. yhvem kan med hånden på hjerte si at de liker brennesler og aksepterer dem for det de er?(utenom de som bare elsker brenneslesuppe da..) og hva med tistler? hvis de er så uheldig å stikke noen kommer det en og graver dem opp med rota og dreper dem. men hva har de gjort?? beskyttet seg mot store kjemper som kom inn på deres territorium. de har ikke drept noen en gang, bare ført til et lite stikk av smerte som nok gikkk over ganske raskt, og i verste fall satt fast noe av seg selv i en annen skapning,m som er superlett å ta ut m en liten nål. verden er urettferdig mot naturens "stygge" skapninger. Hvem har vel sett noen rykke en rosebusk opp fra jorda og hive den bare fordi noen stakk seg på en torn.. ikke jeg hvertfall! Rosen har torner og jeg tipper mange har stukket seg på disse, men de er ikke hatet, fordi de er så nydelige og vakre!
Hvem kan si at ikke det er urettferdig. tenk hvis alle mennesker også hadde tenkt sånn(noen gjør det seff), da hadde det ikke vært det vakre mangfoldet vi har på jorden idag. Du er verdifull!
Fred og harmoni fra vestkanten;)
Jeg syns forøvrig tistler er godt over gjennomsnittet pene blomster. Lilla og fjonge. Det er kanskje bare meg? Kaktus er vel også en blomst med en hel del bagasje som ingen, og da mener jeg INGEN, tar hensyn til. Skal innrømme at jeg tenker ikke så mye på skogen. Den blir satt på dagsorden hele tiden, men selv kjenner jeg at jeg nesten på en måte bryr meg mindre og mindre. Et tre kan man få et forhold til. Pleier man det? Ikke vet jeg, jeg er ikke så mye i skogen, som sagt. Jeg liker blåveis og luften av vår. Det må jo gjøre meg til et naturmenneske. Eller- det MÅ kanskje ikke, men det bør så absolutt. Jeg begynner å få for langt hår og burde klippe det. Men det er jo naturens gang at håret skal gro. Kanskje man bare skulle la det gro og heller få dyttet inn noen friske striper? Det kan ikke skade naturen vel? Hva vet vel jeg.. Jeg bryr meg jo tydeligvis ikke så veldig. Men jeg liker brisen.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
der trodde jeg nesten du sku si at vi sosionomer var bedre enn andre.. men det var visst bare ønsketenkning:P men det går fint an å klappe en brennesle og si noe fint til den. for de brenner deg ikke inni hånden og stilken er også ganske så brennefri:) også er det jo en del mennesker som er veldig glad i brenneslen.. feks en gang så jeg kr. Haakon og kr. Mette Marit spiste det. brenneslesuppe altså. sammen med noen barnehagebarn. skikkelig hyggelig hadde de det. mens de spiste brennesle. suppe altså.
Klassisk Haakon og Mette-Marit. Hvis vi bare var mer som dem, tenker jeg ofte. Det er en sjeldenhet at jeg setter meg ned med barnehagebarn og spiser brennesle. Suppe altså. Men nå er jeg ikke noe videre glad i barn heller. Ikke foreløpig i hvertfall. Da må de være kule. Jeg kjenner forøvrig at jeg har et bedre forhold til både tistler, brennesler og brennmaneter(?!) enn jeg har til russen. Russ er stuss. Stakkars små.
Legg inn en kommentar
<< Home