vel, kanskje
når jeg tenker på skogen så tenker jeg natur. jeg tenker vår. jeg tenker på en fugl som ligger inni et bjørnehi. jeg tenker på en rev som sier hei til ugla, hvordan uler du i dag. jeg tenker på et tre som sier nei til vedhuggeren og at vedhuggeren sier: greit tre, jeg skal ikke hugge deg ned, FOR JEG HAR RESPEKT FOR DEG OG DIN BAGGASJE. dette tar oss selvsagt med til spørsmålet: aksept, hva ellers? men det er ikke selvmotsigende lenger. her er det snakk om å utfordre naturen til ha respekt for den enkeltes baggasje... men blomster har ikke baggasje tenker du sikkert nå...JO DEN HAR DET. hvis du var en brennenesle, hva ville du følt hvis et menneske som gikk og koste(misforstå meg rett) med et ovnsrør(en hund) ropte ut når han så deg: uffda, vi må se å få fjernet deg, tenk om noen skulle være ani deg...det ville vært en ulykke..de ville grått av smerte. hva gjør dette med en brennenesles selvbilde? hvordan i all verden kan en brennenesle klare å være imøtekommende neste gang hun ser seg i speilet da?? tygg litt på den og aldri kjøp blomster som er satt inn i en potte vekk fra vennene sine i naturen..la eika være en venn..han ser at du faleeer men du vil reise deg igjen..