Spør Ellen

Den nye spalten, "Spør Ellen" er herved åpnet. Spalten tar sikte på å kunne være et åpent forum, der vår kvalifiserte Ellen Andrea svarer der hvor mor blir snurt.

"Jeg har alltid hatt lyst å møte folket på ulike og spennende varierte måter, og gleder meg stort til å finne ut hva som klør bak øret på ungdommen nå til dags. Det kan være hummer, og det kan være kanari. Alt fra det seksuelle til det orientalske. Har du spørsmål om pastreologi, eller rett og slett bare ønsker. Leter du etter svarene under stener? Jeg synes det er viktig, og ikke minst relevant å kunne ta spørsmålene med en klype sukker og på alvor, både og. Jeg er ei glad jente jeg, som liker å være. Det å bare gå i stallen, legge seg ned klokka seks om morgenen og lukte, og bare vite at det er ikke meg denne lukten kommer fra. Dette er noe jeg virkelig setter pris på og trekker fram når jeg møter situasjoner jeg ikke takler. Jeg har et par år på baken, og handler ut i fra det. Så spør Ellen! Vær ikke redd, or don't be afraid, as they say in America."

(Klør det i fingra etter svar, still spørsmål på "comments")

hvem kan være ei ku uten bjelle?

Jeg er omgitt av falske mennesker
som ikke tar en krone
for å tråkke deg så langt ned i søla
at de ikke kommer opp igjen

Folk som driter i meg
og bare nyter godt
av det jeg kan gi dem

"venner"kalte de seg en gang

Jeg var kanskje naiv
og godtroende
blendet av håpet
på at det denne gangen
kanskje var slik at noen brydde seg
ihvertfall litt...

Men jeg tok feil som alltid
og nå gir jeg opp

Ser kun én vei ut må bare finne ut
hvordan jeg fortest mulig kommer meg dit

Død over doggen!

Verdens første levende vesen i verdensrommet, romhunden Laika, døde av overoppheting og panikk bare noen timer etter at hun ble skutt ut i rommet.
– Hunden døde mellom fire og sju timer etter at romferden om bord i satellitten "Sputnik 2" startet 3. november 1957, ble det opplyst under en internasjonal romfartskongress i Houston i Texas, skriver Aftenposten som siterer BBC News. Tidligere har sovjetiske romforskere hevdet at Laika døde fredelig og uten smerter etter en uke i bane rundt Jorden.
Ifølge BBC News var det russeren dr. Dimitrij Malasjenkov ved Institutt for biologiske problemer i Moskva som la fram den nye informasjonen.
Medisinske sensorer som var plassert på Laika viste at pulsen ble tredoblet fra det normale under oppskytingen. Da hunden ble vektløs, falt pulsen igjen. Det tok tre ganger lengre tid før hjerteslagene til hunden var tilbake til det samme nivået som i en sentrifuge-trening som ble gjort med hunden på bakken. Det viser at hun var stresset i rommet. Etter at romferden startet viste andre data som ble overført fra rommet til bakkestasjoner på Jorden, at temperaturen og fuktigheten i kapselen økte etter oppskyting.
Men eksperimentet med Laika viste at et levende vesen kunne tåle lengre opphold i vektløshet og det banet veien for mennesker i rommet.
Laikas "kiste" gikk i bane rundt Jorden 2 570 ganger før den brant opp i atmosfæren 4. april 1958.

Første inntrykk

Katrine Lind Solstad: Skjønn, men dog masete (på nordnorsk (!)) (Vaskebjørn)
Anna Katharina Fonn Matre: Koselig, men dog Jesus freak (Hund)
Maren Johanne Andreassen Lie: Sunn, men dog billig (Fugl)
Magnhild Døble: Sporty, men dog blomster nørd (Rev)
Astri Gryt: Snill, men dog schtøgg som en okse (Okse)
Ellen Andrea Wang: Utadvendt, men dog hestegal (Hamster)
Karen Janniche Musæus: Morsom, men dog bable maskin (Katt)
Marte Hovda Ottesen: Schtøgg, men dog egoistisk (Elefant)
Henriette Cathrine Strøm Lund: Danseløve, men dog berte (Løve)
Ingrid Almås: Kjapp i repikken, men dog presis (Slange)
Kari Zakariassen: Glad, men dog agressiv (Antilope)
Ragnhild Fiane: Kul, men dog dickhead (Rotte)
Kine Støyva Vik: Crazy, men dog ansvarsedru (Orangutang)
Martin Gulli: Flink, men dog frekk (Sau)
Martin Melvær Berge: Handy, men dog man (Vær)
Mikkel Madsen Nyrup: Sexed, men dog dansk (Kamel - åså)
Lars (Sponheim) Håberg: Høy nok, men dog språkforvirra (Ape)
Åsmund Ulvedal: Solstråle, men dog ikke høy nok (Ulv)
Rudi Leo Johan Johansen: Høy og mørk, men dog opptatt (Rasekatt)
Magnus Fredriksen: Utholdende, men dog hater bergensere (Marsvin)
Alf Reidar Vadøy Melvær: Hjelpsom, men dog lengre hår enn oss (Ku)

Intervju med Kroken

En grå vinterdag møter jeg Anne Line Tufteland Kroken. Hun ser sliten ut, og fargen på huden hennes er skremmende lik snøen utenfor. Vinden uler. Hun sitter i en grønn stol på rom 322 på Finnjordbotn Vidaregående Skole - det skulle vært en "stressless" og det skulle vært på et hotell på Ibiza!

Hun forteller meg om den lange ferden fra Bergen til Finnfjordbotn mens hun tygger på skrået. "Det var en kamp!", kommer det hurtigt. "Jeg reiste med fire andre jenter på samme alder". "Sikkert helt greie jenter, men litt for femi etter min smak", sukker hun. "Anna Katharina irriterer meg, alt, og da mener jeg ALT, skal være rosa". Hun bøyer hodet framover, før hun slenger det bakover mens hun sier "og Kari!". Jeg registrer at volumet på stemmen hennes har nådd toppen. "Kari - en hakkemaskin! Det går ikke an å si én ting, uten å trykke på hakkeknappen. Hun lever i en dans på roser, og møter hun en tistel...som meg...," sier Kroken og ser ned, "Må hun, bare må hun gi beskjed". Kroken bøyer hodet nok en gang framover og før hun så slenger det bakover igjen. Jeg tenker "For ei dame!", mens et bilde av en grå mus flimrer opp forran øynene mine. "Jeg er forresten i godt humør i dag", sier hun ut av sammenheng. "Eli Beate er Ok igrunn, utenom når hun "kvakker" i et kjør om den nye interressen hennes - overgangen fra froskeegg til rumpetroll til frosker. Jeg husker det enda, frasen hun klarte å lire av seg ti ganger tirsdag 3. januar - "Hvorfor heter det ikke frosketroll?", sånt setter spor!" Jeg kjenner med ett litt skrå i ansiktet, "Du spyttet når du sa det!", ler jeg beskjedent. "Javel", sier Kroken, kald som ett egg.
"Og Marte... geologi, geologi, geologi", hvisker Kroken, uten å mukke, mens hun bøyer hodet framover, før hun en tredje gang slenger det bakover. "Jeg prøvde flere ganger å sette i gang en ordentlig samtale med henne, Har du hatt en fin jul Marte?, spurte jeg mange ganger "Ja", svarte hun, "Men jordens overflate binder sammen...bla bla ukebla..." Hva spiser dere fjerde juledag?", spurte jeg for å variere litt, men til ingen nytte. "Pølse, men på fjerde juledag er jordens overflate...bla bla ukebla..." Etter vi hadde vært i sammen i fire timer klarte jeg ikke å holde den store munnen min lukket", sier Kroken med middels volum på stemmen, mens hun åpner kjefen og setter inn en colaflaske (på høykant) og begynner å synge på "Alle Fugler", og ber meg gjette hvilken sang det er. Det er da ingen sak for en journalist som meg, hørt den før. "Ut på ettermiddagen brøt jeg ut: Er alt bare geologi for deg Marte?", sier Kroken, mens hun skyver daiene fram som en stolt hane. "Geologi er faktisk et samlebegrep som omfatter mange spesialfelt som for eksempel petroleumsgeologi, strukturgeologi, kvartærgeologi, mineralogi, hydrogeologi,paleontologi og geomorfologi. Listen er lang og dette er bare noen få eksempler. Og begrepet geologi stammer forresten fra de greske ordene "ge" som betyr jord, og "logi" som betyr lære..., så nei!", miner Marte med en overlegen furte. "Da falt brikkene en smule på plass, men dog, geologi Marte kan ete drit", skriker Kroken mens hun atter en gang bøyer hodet framover, før hun slenger det brutalt bakover igjen. Selv slenger jeg meg på bølgen for å ikke virke uhøflig, det hele ender med at vi stanger, og toner ut med en giss moll, skremmende, men dog, vakkert! "Skulle gjerne hørt mer om gårsdagen Anne Line", sier jeg mens jeg skuler bort på klokken på veggen. "Klokken er fem på åtte, og som alle vet, åtte er kveldsmat!". "Men klokken er jo bare ti over halv åtte!", sier Kroken med et nedvergende smil. "Urinveisinfeksjon", forklarer jeg høylydt. "Skjønner", himler Kroken, "det forklarer saken".